Slik sjonglerer Nora livet som mor og melkebonde
«Noen ganger tenker jeg at livet hadde vært enklere uten kuer, men så kommer jeg på at det ikke hadde vært noe liv uten dem». Dette formidlet Nora Sandberg nylig på sin egen Instagramkonto der hun deler aktivt om livet som melkebonde og småbarnsmor. Når hun skriver «Norge trenger bonden», ønsker vi å tilføye at «…og Norge trenger Nora». Her får du et lite innblikk i hennes hverdag.
Kåtorp gård ligger idyllisk til på Furnes i Ringsaker i Innlandet fylke, midt i hjertet av landbruks-Norge. I januar 2020 tok Nora som 28-åring over gården etter sin far. Der bor hun i dag sammen med samboeren Kristian B. Kylstad, og parets to små barn. Samboeren hennes driver dessuten sin egen gård, dermed har familien fullt opp med produksjon og gårdsdrift.
Mens Nora fokuserer på melkeproduksjon, driver samboeren med kjøttproduksjon. Og det er nok å gjøre, hverdagen er en kontinuerlig balansegang mellom gårdsdrift, familieliv og kontroll på dyrene.
Et ungt liv med mye ansvar
For den unge bonden er det å drive gård ikke bare en jobb, men et livsvalg. Ansvaret for dyrene tar hun svært alvorlig, og melkeproduksjonen på gården krever både tid og oppmerksomhet. Gårdsdriften starter tidlig, og allerede klokken seks om morgenen er Nora på plass i fjøset.
Her starter dagen med å sjekke melkeroboten og se til dyrene. Selv om melkeroboten har gjort det lettere å administrere melkeproduksjonen, er det fortsatt en stor mengde arbeid som må gjøres hver dag.
Nora beskriver hvordan dagene på gården ofte er varierte, men likevel følger en viss struktur. Det er ikke en ni-til-fire-jobb – det er en helårsjobb, syv dager i uken. Gjennom sommermånedene er arbeidet intenst, med kalvinger og slåtten som krever sin tid. Men hun finner mye glede i det å ha et liv nært dyrene og naturen.
Familieliv og gårdsdrift hånd i hånd
Med to små barn er det å kombinere gårdsdrift med familielivet er en utfordring som mange urbane i byen antageligvis ikke forstår rekkevidden av.
Spesielt om sommeren, når barnehagen stenger og arbeidet på gården er på sitt mest hektiske, må barna være med foreldrene på gården. Det krever både god hjelp fra besteforeldre og nøye planlegging. Men Nora ser mange fordeler ved å oppdra barna på en gård der de får vokse opp tett på naturen, og delta aktivt i det som skjer rundt dem.
Store dyr og tunge maskiner gjør imidlertid at sikkerhet på gården må prioriteres. Nora og samboeren er nøye med å sikre at barna er trygge, spesielt i de travleste periodene på gården.
Teknologi og dyrevelferd
Melkeroboter og andre teknologiske hjelpemidler har gjort mye for å lette hverdagen på gården. For Nora har melkeroboten vært en stor hjelp, både med tanke på å frigjøre tid og å øke dyrevelferden.
Med en melkerobot blir kuene melket oftere enn før, noe som reduserer belastningen på dyrene. Tidligere måtte Nora bruke timer hver dag på selve melkeprosessen, mens hun nå kan bruke mer tid på å følge opp hver enkelt ku.
God dyrevelferd er spesielt viktig for Nora. Hun beskriver det som en av de største gledene ved å drive gård, det å se at dyrene trives. Dyrehold innebærer ansvar for dyrene 24 timer i døgnet, året rundt. Da er det å få ta imot friske kalver og vite at de får en god start på livet ekstra meningsfullt.
Når Nora skriver på Instagram at «Norge trenger bonden», er det fristende å tilføye at «…og Norge trenger Nora».
En digital bonde
Og nettopp kalving midt på natten er blant begivenhetene Nora deler på sin svært aktive instagramkonto @noraasandberg. Som om hverdagen som småbarnsmor og heltidsbonde ikke var nok, byr Nora også aktivt på bondelivets oppturer og nedturer på ærlig vis.
For henne handler det om å vise folk hva som faktisk ligger bak maten vi spiser. Alt fra det harde arbeidet med å slå gresset på riktig tidspunkt for å oppnå best mulig kvalitet, til å håndtere kalving midt på natten, selv om det innebærer kun to timer søvn før morgenøkten starter igjen.
Den engasjerte bonden har derimot en klar tanke om hvorfor hun ønsker å være synlig på sosiale medier:
- Bønder har en tendens til å komme fram og klage rett før jordbruksoppgjøret, og så er vi litt stille resten av året. Det er ikke lett å få forståelse for hvorfor vi trenger bedre vilkår hvis folk ikke ser hva vi gjør hver dag, resten av året.
Fremtiden for norsk landbruk
Nora er ung, og har mange år igjen som matprodusent. Hun er både optimistisk, men samtidig litt bekymret for fremtiden til det norske landbruket. Det er mye som står på spill, spesielt med tanke på fremtidig melkeproduksjon og de økonomiske utfordringene som mange bønder står overfor. Bygninger må oppdateres, produksjonen effektiviseres, og mange bønder må ta tøffe valg om hvorvidt de skal fortsette eller ikke. Mange kaster dessuten inn årene, og tall fra statistisk sentralbyrå viser at antall bønder i landet synker jevnt og trutt.
Selv har Nora søkt om midler til å bygge et nytt fjøs. Hennes nåværende fjøs er fra 1967, og selv om hun har gjort mye for å tilpasse det til dagens standarder, vet hun at det ikke vil holde stand i lengden. Med rask teknologisk utvikling, og et stadig mer krevende marked, er det viktig å investere for fremtiden. Men det koster, og mange valg må veies nøye før avgjørelser tas.
Rett kvinne på rett plass
For Nora Sanberg er valget likevel enkelt, det er dette hun skal drive med. Og selv om livet til tider kan være utfordrende, og hun i fjor hadde kun to dager borte fra gården i løpet av et helt år, er livet hennes også utrolig givende.
Hun er stolt over det hun gjør, og hennes engasjement for dyrene og gårdsdriften skinner igjennom alt hun forteller. Kanskje er det det som gjør at kuene hennes er friske, har det godt og produserer melk av høy kvalitet.
At hun deler av seg selv og sitt liv, inspirerer i hvert fall andre. Ikke minst bygger det broer til unge, urbane mennesker som lever helt andre liv med stadig færre kontaktpunkter inn i det norske landbruket.
Heia den norske bonden, Heia Nora!
Følg Nora Sandberg på Instagram her: @noraasandberg