Hvorfor får vi benskjørhet?

Hva er benskjørhet?

Benskjørhet er en tilstand med redusert benmasse og endret benstruktur, som skyldes at vevet har for lavt innhold av kalsium. Dette medfører at skjelettet blir porøst, noe som svekker styrken. Svekkelsen er en risikotilstand og gir ingen symptomer før man får et brudd.

Hvor mange har benskjørhet?

I en rapport fra The International Osteoporosis Foundation (IOF) anslås det at ca. 1/3 av alle brudd knyttet til benskjørhet i verden finner sted i Europa. Skandinavia ligger øverst på listen, med Norge og Sverige på toppen. Folkehelseinstituttet anslår at ca. 240 000 nordmenn har benskjørhet. Tilstanden rammer hver tredje kvinne og hver femte mann på landsbasis, og blir derfor kalt den skjulte kvinnesykdommen.

Landsdekkende data fra 2012 viste at risikoen for brudd blant eldre over 50 år, er på vei ned. Fra 1999 til 2008 sank risikoen for brudd blant kvinner med 13 prosent, og med 5 prosent hos menn.

Hva er årsaken til benskjørhet?

Årsaken til benskjørhet er sammensatt. Sannsynligvis skyldes ikke den høye forekomsten i Norge i dag én enkeltfaktor, men samspillet mellom en rekke ulike faktorer. Noen kan vi påvirke, andre ikke.

Genene våre er av betydning

Genene våre bestemmer mye av risikoen. Finnes det en familiehistorikk med benskjørhet og brudd, er sannsynligheten økt for selv å bli benskjør.

Kvinner er mer utsatt enn menn

Flere kvinner enn menn, får sykdommen. Dette skyldes kjønnshormonet østrogen, som påvirker balansen mellom nydannelse og nedbrytning av beinvevet. Benmassen hos kvinner som menstruerer er relativt stabil, men har et raskt fall de første årene etter overgangsalderen. Deretter fortsetter benmassen å reduseres gradvis med kvinnens alder, parallelt med at nivået av østrogen i kroppen synker.

Økt levealder kan gi økt forekomst av benskjørhet

I 25-årsalderen er skjelettets styrke på topp. Noen år senere begynner skjelettstyrken gradvis å reduseres. Benmassen blir svakere jo eldre vi blir. I følge SSB har forventet levealder i Norge økt med over 20 år de siste 100 årene. Når flere blir eldre vil vi derfor kunne forvente høyere forekomst av brudd forårsaket av benskjørhet.

Inaktivitet er avgjørende

Skjelettet må belastes for å bli sterkt, dette er særlig viktig i perioder da bentettheten øker raskt, slik som i barne- og ungdomsårene. Vår vestlige livsstil innebærer stor grad av fysisk inaktivitet. I Norge i dag er det kun 20 % av den voksne befolkningen som gjennomføre den daglige anbefalte aktiviteten på 30 minutter.

Lav vekt gir økt risiko for benskjørhet

Høyde og vekt har betydning for risikoen for benskjørhet og brudd. Mange eldre er magre og en mager kropp vil ha mindre motstand mot benet dersom en faller. Kroppsmasseindeks (BMI) forteller oss om balansen mellom høyde og vekt. En person med en BMI på 20 har nesten dobbel så stor risiko for lårhalsbrudd som følge av benskjørhet, som en person med en BMI på 25. En høyere BMI (> 30) er derimot ikke assosiert med lavere risiko. Det beste for skjelettet er en BMI mellom 22-25.

Test din BMI her.

Kostholdet ditt kan påvirke risikoen

I kostholdet vårt er det mange næringsstoffer som påvirker risikoen for utvikling av benskjørhet og benbrudd. For lite eller for mye av enkelte næringsstoffer som kalsium, vitamin D og proteiner kan ha direkte innvirkning på skjelettet.

Les mer om hvordan kostholdet ditt kan forebygge benskjørhet.

Andre faktorer

Det finnes en rekke andre faktorer som også påvirker benhelsen vår og dermed risikoen for utvikling av benskjørhet. Røyking er blant annet uheldig for bentettheten, det samme gjelder høyt inntak av alkohol og kaffe. I tillegg kan upåvirkelige faktorer som sykdom og medisiner være av betydning.