For lavt inntak av jod i Norden

Du har kanskje hørt om jod og vet at det er viktig for å unngå struma? Mindre kjent er det at norske kuer siden 1950-tallet har fått jodberiket fôr og dermed gitt oss jodrik melk, slik at få nordmenn er utsatt for denne mangeltilstanden lenger. Nordmenns endrede kostvaner har imidlertid ført til at jodmangel igjen har blitt satt på agendaen.

Jordsmonnet i Norge er fra naturens side jodfattig. Dermed er det også lite jod i både drikkevann og landbruksprodukter.

Frem til 1950-tallet var alvorlig jodmangel svært utbredt i Norge. Saltvannsfisk inneholdt mye jod, men i innlandet var det mangel på gode kilder. Dette medførte at store deler av befolkningen i enkelte områder var rammet av struma. Spesielt noen steder på Østlandet var det ille, der dette gjaldt så mange som opptil 80 prosent av innbyggerne.

På starten av 1930-tallet ble jod tilsatt bordsalt, som et forsøk på å redusere forekomsten av struma i de nordiske landene. I Norge var tilsetningen av jod derimot lavere enn i de andre landene, så redningen kom først på 1950-tallet. Da ble det nemlig bestemt at jod skulle tilsettes kraftforet til kyrne, først og fremst for å bedre helsa til dyrene.

Tiltaket resulterte i bedre dyrevelferd, men også til at melk og meieriprodukter ble en av de viktigste kildene til jod i norsk kosthold. Fra det tidspunktet ble struma mindre og mindre utbredt. Når struma ikke lenger var et problem i befolkningen, forsvant også fokuset på jod i kostholdet. Det lille sporstoffet ble rett og slett glemt.

Mattrender påvirker inntak av næringsstoffer

Nordmenns kostvaner er i stadig endring. Utallige mattrender har gjort sitt inntog i landet, og den tradisjonelle husmannskosten er ikke lenger like synlig i norske hjem. Endringer kan være vel og bra, men konsekvensen kan også være at tiltakene som ble iverksatt på 1900-tallet for å sikre en god jodstatus i befolkningen, ikke lenger er tilstrekkelige. De eneste kildene som bidrar vesentlig med jod i det norske kostholdet er melk og meieriprodukter, samt hvit saltvannsfisk, men inntaket av både melk og fisk har i mange år vært synkende.

Sjekk om du får i deg nok jod - prøv vår jodkalkulator!

Undersøkelser har vist at deler av den norske befolkningen på nytt har vært utsatt for jodmangel. Tall fra den norske mor- og barn-undersøkelsen viste blant annet at 16 % av gravide hadde et bekymringsfullt lavt inntak av jod (mindre enn 100 mikrogram per dag), og at 42 % av gravide hadde et nokså lavt inntak (under 150 mikrogram per dag). Disse tallene var beregnet etter datidens jodanbefalinger for gravide, som var på 175 mikrogram. Etter nyere næringsstoffanbefalinger fra NNR, vet vi at anbefalingene for gravide er økt til 200 mikrogram, noe som påvirker disse tallene. Det er altså flere som hadde for lavt jodinntak, når man tar hensyn til de nye anbefalingene.

Fire risikogrupper for lavt jodinntak: gravide, ammende, barn og ungdom

Særlig utsatt for jodmangel er de som har lite fisk, melk og meieriprodukter i kostholdet. Gravide og ammende er spesielt sårbare da stoffskiftehormonene som jod inngår i, også bidrar til utvikling av hjernen og sentralnervesystemet hos foster og spedbarn. Behovet for jod er også høyere for denne gruppen.

Jodmangel er utbredt i verden

Verdens helseorganisasjon (WHO) slår fast at mangel på jod, i tillegg til å kunne forårsake struma, er den største årsaken til hjerneskade som kan forebygges på verdensbasis.

Mangel på jod er utbredt globalt, og i nesten halvparten av landene i Europa har befolkningen for lavt jodinntak.

Forskere har funnet at de nordiske landene står overfor felles utfordringer når det gjelder jod, og foreslår et samarbeid om strategier på tvers av landene.

Anne-Lise Brantsæter er en av forskerne bak kartleggingen av jodstatus og påpeker at vi i Norge har få kilder til jod i kosten.

– Dersom man utelater, eller har lavt inntak av melk og yoghurt er det ekstra viktig å spise mager fisk, eller å ta et kosttilskudd med jod. Melk har vært en del av det norske kostholdet i lange tider, og er den viktigste kilden til jod i norsk kosthold. Men noen tåler ikke melk, sier Brantsæter.

Les mer: Derfor er jod viktig for deg

Hvordan er jodinntaket i de andre nordiske landene?

Island: aldri tilsatt jod i salt

Fisk har i et historisk perspektiv bidratt til god jod-status i den islandske befolkningen; islendingene spiste tidligere mye fisk, og melk var en god kilde til jod fordi fiskemel ble brukt i dyrefôret. Det å berike salt med jod har ikke vært brukt på lsland.

I senere tid har inntaket av fisk og melk i den islandske befolkningen gått ned, det samme har bruken av fiskemel i fôret. Det har resultert i at man på Island nå vil følge med på inntaket av jod, spesielt i utsatte grupper som kvinner i fruktbar alder, og at innholdet av fiskemel i dyrefôr igjen har økt.

Danmark: ukjent årsak til jodmangel

I Danmark har befolkningen hatt relativt stabil og god jod-status fra starten av 1900-tallet. Kilder til jod i Danmark har tradisjonelt vært melk, fisk, kosttilskudd og til dels drikkevannet. Jod ble tilsatt salt frem til 1970-tallet, da det ble ulovlig å selge salt eller matvarer tilsatt jod.

I 1997 bestemte det danske helsedepartementet at det skulle igangsettes et nasjonalt jod-program da undersøkelser viste at inntaket var lavere enn anbefalt.

Ved årtusenskiftet ble det påbudt å tilsette jod i salt for bruk i husholdninger og i brød produsert i Danmark. I de senere årene har inntaket av jod gått ned i den danske befolkningen uten at man kjenner til årsaken. En mulig forklaring er at innholdet av jod i melk har gått ned.

Sverige: velger salt uten jod

Sild har vært viktig for svenskenes jod-status, men inntaket av sild gikk ned i løpet av 1900- tallet. Jod har vært tilsatt svensk bordsalt siden 1936, og økte fra 10 til 50 mikrogram per gram salt fra 1966. Den svenske befolkning har lenge hatt tilfredsstillende jod-status.

Status har nå blitt kartlagt da innholdet av jod i svensk melk har gått ned, og forbrukerne i større grad velger salt som ikke er tilsatt jod. Det har bidratt til at behovet for en kartlegging av jod-status i utsatte grupper er løftet frem.

Finland: effektiv strategi for jod

Finland er eksempel på et land som i et historisk perspektiv har hatt en effektiv strategi for å sikre god status i befolkningen. I flere tiår har melk og salt sikret en god jod-status i den finske befolkningen.

Allerede i 1949 var salt tilsatt jod tilgjengelig i Finland, og på slutten av 1950-tallet ble det påbudt at kun salt som innehold 25 mikrogram per gram jod kunne importeres.

På 80-tallet ble bruken av salt redusert, men melk var fortsatt en god kilde til jod. I de senere årene er inntaket av både melk og salt redusert.

I 2015 fikk Finland derfor nye anbefalinger via det nasjonale ernæringsrådet som foreslo at salt med jod skal brukes i fremstilling av mat, inklusiv brød, i catering og av husholdninger.

Om, og eventuelt hvilke tiltak de nordiske helsemyndigheter iverksetter for å sikre tilstrekkelig jod-status i befolkningen gjenstår å se.