Brunost og yoghurt i matpakken gir barna jod
Barn trenger nok jod for å vokse og utvikle seg normalt, og meieriprodukter og fisk er de største jodkildene i barnas kosthold. Derfor kan det være smart å la barna få brunost, prim og yoghurt i matpakken.
Melk, meieriprodukter og hvit fisk er de største kildene til jod i kostholdet vårt. Melk, syrnet melk, yoghurt, prim og brunost er god jodkilder, spesielt brunosten. En brødskive med brunost eller prim gir for eksempel 11-åringer en femtedel av dagsbehovet deres for jod. Drikker de i tillegg melk til matpakken, slik det anbefales i Retningslinjer for skolemåltidet, får de dekket om lag halvparten av det daglige jodbehovet sitt.
Vil du vite hvor mye jod barnet ditt får i seg? Prøv vår jodkalkulator!
Brunost, prim og yoghurt er ikke store sukkerkilder i barnas kosthold
Melk og brunost inneholder ikke tilsatt sukker. Mange tror at brunosten er tilsatt sukker, men det er den altså ikke. Den inneholder naturlig sukker, laktose (melkesukker). Det er det tilsatte sukkeret vi skal redusere inntaket av, og det er derfor fint rom for brunost på brødskiven i et ellers sunt og variert kosthold.
Yoghurt er ofte tilsatt litt sukker fordi den har en syrlig smak, men innholdet varierer mye mellom produktene. Den senere tiden har det også kommet yoghurt helt uten tilsatt sukker på markedet. Typiske barneyoghurter inneholder dessuten ofte mindre sukker enn vanlig yoghurt. Prim er tilsatt litt sukker, og sukkerinnholdet varierer noe mellom produktene. En brødskive med prim gir barna flere næringsstoffer de trenger, som de ikke får fra annet pålegg som inneholder sukker.
Les også: Ja, du kan gi barna dine sjokolademelk
Barn har høyt behov for næringsstoffer
Barn har liten magesekk, men et høyt behov for næringsstoffer. Samtidig er mange barn småspiste i perioder. Det er derfor viktig at maten de får er næringstett, altså inneholder nok av de vitaminene og mineralene de trenger. Noen barnehager og skoler gir unødvendig strenge regler for hva barna kan ha med seg i matpakken. At brus og godteri ikke er tillatt i det daglige er fint, men å nekte foreldre å gi barna yoghurt og brunost i matpakken kan være uheldig. Yoghurt og brunost er blant de største kildene til jod og kalsium i barnas kosthold, og kan være kjærkomne kilder til energi og næringsstoffer.
Melk, ost og yoghurt gir jod og kalsium
En kostholdsundersøkelse blant norske barn viser at de største kildene til sukker i barnas kosthold er søtsaker, brus og saft med sukker og kaker. Disse matvarene gir barna bare tomme kalorier, ingen næringsstoffer de trenger. Melk og meieriprodukter gir barna både proteiner, kalsium, fosfor, jod, vitamin B2 og B12 og magnesium.
Så mye jod inneholder de ulike matvarene
- Ett glass melk (2 dl): 30 mikrogram (en kartong skolemelk: 38 mikrogram)
- En middagsporsjon kokt lettsaltet torsk (200 g) = 558 mikrogram
- En middagsporsjon kokt laks (150 g) = 8 mikrogram
- Ett glass melk (2 dl): 30 mikrogram
- Ett lite beger yoghurt (125 g) = 17,5 mikrogram
- En skive grovt brød med brunost (20 g) = ca. 40 mikrogram
- En skive grovt brød med gulost (20 g) = ca. 6 mikrogram
- Ett kokt egg = 19 mikrogram
Flere tang- og spesielt taresorter inneholder svært høye mengder jod. Nasjonalt råd for ernæring anbefaler å bruke tørkede tang- og taretilskudd med forsiktighet der innholdet av jod ikke er oppgitt, eller der innholdet er svært høyt. Det totale daglige inntaket av jod for voksne bør ikke overskride 600 µg/dag.
Ernæringsrådgiverens tips
Brunost, prim og yoghurt blir stadig satt frem som syndebukk og årsak til at norske barn får i seg for mye sukker. Kostholdsundersøkelser viser imidlertid at det ikke er disse, men brus, saft, kaker og godteri som er barnas største sukkerkilder. Prim, brunost og yoghurt er derimot blant våre største kilder til jod, et næringsstoff som en del barn kan få for lite av.
Fakta
Så mye jod trenger barna:
- 1-10 år: 100 µg (mikrogram)
- 11-14 år: 120 µg jenter, 130 µg gutter
- 15-17 år: 120 µg jenter, 140 µg gutter
- Over 18 år: 150 µg
KILDEHENVISNINGER
- Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak. Nasjonalt råd for ernæring, 2016. IS-0591.
- Ungkost 3. Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4.-og 8. klasse i Norge. Folkehelseinstituttet, 2015.
- Matvaretabellen
- Blomhoff, R, Andersen, R., Arnesen, E.K., Christensen, J.J., Eneroth, H., Erkkola, M., Gudanaviciene, I., Halldórsson, T.I., Høyer-Lund, A., Lemming, E.W., Meltzer, H. M., Pitsi, T., Schwab, U., Siksna, I., Tórsdóttir, I., Trolle, E. Nordic Nutrition Recommendations 2023. Copenhagen: Nordic Council of Ministers, 2023