Hva skjer med melken fra ku til kartong?

På meieriet blir melk tappet på kartonger, eller den blir brukt til å produsere ost, rømme, yoghurt og andre meieriprodukter. Noe blir også brukt til tørrmelk og til produksjon av melkeproteinpulver.

Melkeprodusentene har i dag moderne fjøsanlegg med melkemaskin og gårdstank. Fra melkemaskinen går melken gjennom lukkede rør til gårdstanken. Her blir den raskt kjølt ned til mellom 0-4 °C.

Melkebilen kommer et par ganger i uken og henter melken fra gårdstanken. Melken fraktes til meieriet samtidig som bilens melketank holder melken kald.

På meieriet testes melken for å sikre at den ikke inneholder for høyt antall bakterier eller stoffer som ikke skal være der, for eksempel antibiotika. Dette skjer før melken har forlatt tankbilen. I tillegg sjekkes melken for å sikre at den ikke har smaksfeil.

Melken blir pumpet over fra tankbilen til store kjøletanker på meieriet. Disse tankene kan romme inntil 100 000 liter. Hele tiden holder melken høyst 4 °C.

All melk er like naturlig og lite prosessert. På meieriet gjennomgår melken forskjellige behandlinger:

Separering

Først går melken gjennom en separator der den blir skilt til skummet melk og fløte. En separator er en sentrifuge som slynger fettkulene i melken oppover slik at den fete fløten kan tappes av. Dette skyldes at fettet er lettere enn resten av melken. Det som blir igjen er skummet melk som kun inneholder 0,1 prosent fett. Ubehandlet melk inneholder fettkuler av ulik størrelse og det er særlig de små fettkulene som blir igjen i skummet melken.

Standardisering

Etter separering kan ulike mengder fløte blandes i skummet melken til ønsket fettinnhold. Dette kalles standardisering, og gir oss melkevarianter med forskjellig fettprosent, som lett- og helmelk.

Homogenisering

Etter standardisering blir melken homogenisert. Homogenisering foregår ved at melken presses raskt gjennom en smal dyse ved høyt trykk. Formålet med homogenisering er å redusere størrelsen på fettkulene i melken slik at fettet blir jevnt fordelt. Ettersom fett er lettere enn vann vil fettet i melk som ikke er homogenisert flyte opp og danne et fløtelag på toppen av melken. Næringsinnholdet forandres ikke ved homogenisering.

Pasteurisering

Til slutt blir melken pasteurisert og tappet på kartonger. Pasteurisering er en varmebehandling der melken varmes opp til minimum 72 °C i 15 sekunder for å drepe eventuelle skadelige bakterier i melken. Enkelte meieriprodukter blir pasteurisert ved andre kombinasjoner av temperatur og tid. I Norge er det påbudt å pasteurisere all melk som selges i butikk.

Tapping

Når melken er tappet på kartonger lagres produktene ved 0 - 4 °C. Emballasjen merkes med produksjonsmeieriets initialer og best-før-dato.

Omtrent halvparten av all melk brukes til flytende meieriprodukter. Av resten lages det andre meieriprodukter.