Kuas velferd

Hvordan vurderes dyrevelferden for norske husdyr?

Det er vanlig å vurdere dyrevelferd ut ifra dyrets tilgang på det som kalles de fem friheter:

• frihet fra sult, tørst og feilernæring

• frihet fra fysisk ubehag

• frihet fra smerte, sykdom og skade

• frihet til å utøve normal atferd

• frihet fra frykt og stress

Hvordan er dyrevelferden blant norske kuer?

Norske bønder er opptatt av god dyrevelferd og jobber kontinuerlig for å forbedre denne.

Dyrevelferd måles best ved objektive vurderinger, og i dag brukes helst målinger som går på dyrehelse og dødelighet. Norske kuer har lav dødelighet og god dyrehelse. En internasjonal organisasjon for dyrehelse, OIE, jobber med disse kriteriene.

Hva gjøres for å forbedre dyrevelferden for norske husdyr?

Dyrevelferd er et område bransjen jobber kontinuerlig med. Det foregår jevnlig opplæring og kursing innenfor dyrevelferd blant bønder (for eksempel kurset KuSignal, der bonden lærer å lese kua), dyrebilsjåfører og ansatte på slakteriene. Alle kyr skal være i løsdrift innen 2034. Det jobbes også med ulike problemstillinger knyttet til tiden ku og kalv går sammen og det å gjøre separeringen mer skånsom.

Hva er båsfjøs?

I et båsfjøs står kuene oppstallet i hver sin bås og de blir melket i båsen.

I sommerhalvåret skal kuene ha mulighet for fri bevegelse og mosjon på beite i minst 8 uker. Fra september 2024 er kravene til beite endret slik at det er knyttet til hvilke arealsoner beiteområdene ligger i:

• Kravet om minst 16 ukers beite gjelder for landbruksområder på Østlandet i Rogaland og Trøndelag (arealsonene 1, 2, 3 og 4).
• Kravet om minst 12 ukers beite gjelder for hele Nord-Norge, deler av Trøndelag, det meste av Vestlandet, hele Agder og store deler av Østlandet (arealsonene 5A, 5B, 6 og 7).

Dyrene skal ha mulighet til regelmessig mosjon og fri bevegelse også resten av året.

Hva er løsdriftsfjøs?

Løsdriftsfjøs betyr at kuene kan bevege seg fritt i fjøset, og at de kan bevege seg mellom områdene der de fôres, der de melkes (ofte melkerobot eller melkegrav), og områdene der de kan ligge.

Ofte er fjøset tilrettelagt for at kuene skal kunne gå ut og inn som de selv ønsker. Dyrene skal ha mulighet til fri bevegelse og mosjon på beite – eventuelt i egnet luftegård eller på annet utendørs område – i minimum 8 uker i løpet av sommerhalvåret.

Per 31.12.2023 gikk 72 prosent av melkekuene i løsdrift i hht. Statistikksamling fra Ku- og Geitekontrollen 2023.

Er det bedre dyrevelferd på økologiske gårder?

I Norge har vi et strengt regelverk for dyrevelferd. Dette gjelder alle gårdsbruk, både økologiske og vanlige (konvensjonelle). Derfor er det liten forskjell på dyrevelferden, men det er selvsagt fordeler og ulemper med begge typer drift.

Fordelen med økologisk gårdsdrift er blant annet at kalven får gå lengre med kua, og at dyrene har større tilgang til uteområder.

Når det gjelder innearealene, er det liten forskjell for melkekuer i økologisk og konvensjonell drift.

På økologiske gårder brukes binger der kalvene kan få melk av moren. Det er positivt for dyrenes samspill, men kalvene er gjerne mer utsatt for parasitter og sykdomsfremkallende bakterier.

Det er likevel generelt lav forekomst av sykdommer, og det er ikke funnet noen større forskjeller mellom de to driftstypene.