Jente spiser brødskive med brunost
Melk.no/Kosthold og helse/Kosthold for barn og unge

Jod er viktig for barn

Barn i vekst har et høyt behov for næringsstoffer. Enkelte næringsstoffer er det få kilder til i kostholdet vårt, og det er ekstra viktig å tenke på om barnet får i seg nok. Jod er et av disse.

Jod er et mineral som alle barn bør få i seg daglig, og man trenger bare små mengder hver dag. Det er imidlertid få matvarer i det norske kostholdet som inneholder noe særlig jod.

Les også: Brunost og yoghurt i matpakken gir barna jod

Hvorfor er jod viktig for barn?

​Nok jod er viktig for at skjoldbruskkjertelen skal kunne lage noen hormoner (T3 og T4) som regulerer kroppens stoffskifte (metabolisme). Hos barn er disse hormonene viktige for normal vekst og utvikling av sentralnervesystemet og hjernen.

Denne utviklingen starter allerede i fosterstadiet. Fosteret er avhengig av å få tilført vitaminer og mineraler via morens kosthold for å utvikle seg normalt. Derfor er det viktig at mor har nok jod i kostholdet sitt, slik at både hun og barnet får i seg nok.

Les også: Derfor er jod er viktig under graviditet og amming.

Hvor mye jod er nok til barn?

Barn har mindre kropper, og lavere behov for jod enn voksne. Her er adekvat inntak av jod ut i fra barnets alder. Lenger ned kan du se hvor mye melk, fisk og noen påleggsvarianter som skal til for å dekke behovet.

  • 1-10 år: 100 µg (mikrogram)
  • 11-14 år: 120 µg jenter, 130 µg gutter
  • 15-17 år: 120 µg jenter, 140 µg gutter

Hvilke matvarer inneholder jod?

Melk og meieriprodukter er den største kilden til jod i det norske kostholdet. Melk inneholder rundt 15 mikrogram jod per desiliter. Fisk bidrar også til inntaket, og hvit fisk inneholder fra 40 til 3-400 mikrogram per 100 gram.

Lurer du på om barnet ditt får i seg nok jod? Med vår jodkalkulator får du svaret.

Så mye jod inneholder de ulike matvarene:

  • En middagsporsjon kokt lettsaltet torsk (200 g) = 558 mikrogram
  • En middagsporsjon kokt laks (150 g) = 8 mikrogram
  • Ett glass melk (2 dl): 30 mikrogram
  • Ett lite beger yoghurt (125 g) = 17,5 mikrogram
  • En skive grovt brød med brunost (20 g) = ca. 40 mikrogram
  • En skive grovt brød med gulost (20 g) = ca. 6 mikrogram
  • Ett kokt egg = 19 mikrogram

Les mer: Her er pålegget som gir deg jod

Viktig å variere kosten til små barn

Fra barn er 8-12 måneder kan de aller fleste følge resten av familiens kosthold, helt eller delvis. Barn kan få kumelk etter de er fylt ett år.

Ettersom barn vokser raskt og har små mager trenger de å spise ofte, og de har et stort behov for vitaminer og mineraler. Da er det viktig at maten de spiser gir mange næringsstoffer. I tillegg til jod er melk og meieriprodukter en viktig kilde til kalsium, fosfor, vitamin B12, vitamin B2, fosfor og proteiner av god kvalitet. Noen melkevarianter er tilsatt D-vitamin. Prim til barn og en brunostvariant ment for barn er dessuten tilsatt jern. Her kan du lese mer om hva som er sunn mat for små barn.

Hva er jodstatus for barn og unge?

Det er begrenset med studier som har sett på inntak av jod og jodstatus blant barn og unge i Norge. De få studiene som finnes viser at barn ved 18 måneders alder, i alderen 3–9 år og ungdom i alderen 10–17 år får i seg nok jod. Et lavt inntak av melk og meieriprodukter hadde sammenheng med lav jodstatus i en studie blant barnehagebarn, mens en studie blant barn og unge viste at melk, inkludert yoghurt og meieriprodukter, var hovedkilden til jod i kostholdet. Melk og meieriprodukter bidro i gjennomsnitt med over 60% av jod fra kostholdet.

3 porsjoner melk og meieriprodukter om dagen

Helsedirektoratet anbefaler i sine kostråd at vi har et daglig inntak av magre meieriprodukter. Med et daglig inntak mener helsemyndighetene tre porsjoner. For å dekke jodinntaket bør derfor minst to av tre om dagen være melk, syrnet melk eller yoghurt. Dette rådet passer fint til barn også, men beregn at en barneporsjon er litt mindre enn en voksenporsjon. Melk er ingen kilde til jern, og derfor er det anbefalt at melk ikke gis til barn før etter de er 12 måneder. De kan derimot få mindre mengder melk i matvarer fra de er 10 måneder.

Ernæringsrådgiverens tips

Er du bekymret for at meieriprodukter skal gi barnet ditt mye sukker? Brunost, prim og yoghurt blir stadig trukket frem som sukkerverstinger og årsak til at norske barn får i seg for mye sukker. Kostholdsundersøkelser viser imidlertid at det ikke er disse, men brus, saft, kaker og godteri som er barnas største sukkerkilder. Prim, brunost og yoghurt er derimot blant våre beste kilder til jod, et næringsstoff som en del barn kan få for lite av. Mange yoghurter på markedet i dag er dessuten helt uten tilsatt sukker, spesielt yoghurter beregnet til barn.

KILDEHENVISNINGER

  • Henjum S et al. Er inntaket av jod i befolkningen tilstrekkelig? Tidsskr Nor Laegeforen. 2019 Jan 28;139(2).
  • Aakre I et al. Sufficient iodine status among Norwegian toddlers 18 months of age - cross-sectional data from the Little in Norway study. Food Nutr Res. 2018 Oct 25;62.
  • Nerhus I et al. Iodine status in Norwegian preschool children and associations with dietary iodine sources: the FINS-KIDS study. Eur J Nutr. 2018 Jul 4.
  • Brantsæter AL et al. Inadequate Iodine Intake in Population Groups Defined by Age, Life Stage and Vegetarian Dietary Practice in a Norwegian Convenience Sample. Nutrients. 2018 Feb 17;10(2).
  • Rapport fra Nasjonalt råd for ernæring: Risiko for jodmangel i Norge - Identifisering av et akutt behov for tiltak.
  • Blomhoff, R, Andersen, R., Arnesen, E.K., Christensen, J.J., Eneroth, H., Erkkola, M., Gudanaviciene, I., Halldórsson, T.I., Høyer-Lund, A., Lemming, E.W., Meltzer, H. M., Pitsi, T., Schwab, U., Siksna, I., Tórsdóttir, I., Trolle, E. Nordic Nutrition Recommendations 2023. Copenhagen: Nordic Council of Ministers, 2023

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Få matinspirasjon og kostholdstips rett i innboksen.