Ost kan være bra for kolesterolet

Hva er kolesterol?

Kolesterol er et ord mange er kjent med, og som vi kanskje er litt redde for. I kroppen fungerer kolesterol blant annet som en strukturell del av cellemembraner og som en del av det vi trenger for å lage vitamin D. For mye kolesterol i blodet, spesielt LDL («det farlige kolesterolet»), har blitt assosiert med økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Siden 80-tallet har vi blitt fortalt at vi skal spise lite egg for at vi ikke skal få i oss for mye kolesterol. Men nå har de amerikanske myndighetene snudd, og kostholdsrådene sier ikke lenger at man skal holde seg unna kolesterol i kostholdet. Derimot sier fortsatt både de nordiske og de amerikanske kostholdsrådene at man skal holde inntaket av mettet fett under 10 % av totalt energiinntak, fordi det kan øke kolesterolverdiene i blodet vårt.

Meieriprodukter og mettet fett

Kumelk består av omtrent 3,7 % fett, 3,4 % protein og 4,8 % karbohydrater (laktose), og i tillegg mindre mengder vitaminer og mineraler. I kumelk finner man omtrent 400 forskjellige fettsyrer som bidrar med både energi og smak. Omtrent to tredjedeler av fettet er mettet fett. Når man lager ost og andre meieriprodukter av melk blir vanligvis næringsstoffsammensetningen forandret. For eksempel vil gulost ha et mindre innhold av vann og karbohydrater, men et høyere fett- og proteininnhold. Vanlig norsk gulost inneholder omtrent 27 gram fett og derav 17 gram mettet fett per 100 gram ost. I følge den norske kostholdsundersøkelsen NORKOST 3 står ost for 12 % av fettet vi daglig får i oss. Selv om meieriprodukter bidrar med en del fett i kostholdet er det stadig mer forskning som kan tyde på at meieriprodukter ikke nødvendigvis øker kolesterolet eller risikoen for hjerte- og karsykdommer.

Ost og kolesterol

Fett i ulike matvarer er satt sammen av forskjellige fettsyrer. Det betyr at selv om fett fra noen meieriprodukter kanskje ikke øker kolesterolet, gjelder ikke det samme nødvendigvis for mettet fett fra andre kilder. En ny oppsummeringsartikkel av studier som omhandler forskningen rundt inntak av ost og risikoen for hjerte- og karsykdommer viser at ost, i motsetning til hva man lenge har trodd, ikke nødvendigvis øker risikoen for disse sykdommene. Ulike studier viste ulike resultat avhengig av hvilken gruppe mennesker som ble brukt, hvilke faktorer som ble undersøkt og hvordan studiene var designet. Noen studier viste ingen sammenheng mellom å spise ost og utvikling av hjerte-karsykdommer, mens andre studier viste at ost kunne redusere risikoen. I forhold til kolesterol fant de fleste studiene ingen sammenheng mellom osteinntak og økt LDL-kolesterol. Tre studier fant også at økt osteinntak var assosiert med høyere verdier av HDL-kolesterol («det gode kolesterolet»). Det finnes ikke mange intervensjonsstudier som går direkte på effekten av ost på kolesterolet, men to intervensjonsstudier har vist at et høyt inntak av ost reduserer kolesterolet i forhold til samme fettmengde fra smør. I et nylig ferdigstilt doktorgradsarbeid fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) ble helseeffekten av å innta Gamalost og Norvegia undersøkt. Resultatene viste at de som spiste mye ost ikke fikk økt kolesterol. I tillegg ble det vist at de som hadde et noe forhøyet kolesterol faktisk fikk redusert kolesterol av å spise mye ost, i forhold til de som spiste lite ost.

Mulige mekanismer

Som nevnt sier teorien at mettet fett øker risikoen for hjerte- og karsykdommer via en økning i kolesterol. Siden ost vanligvis inneholder mye mettet fett, må det være noe annet i ost som motvirker denne effekten. Ost har vanligvis et høyt innhold av kalsium, noe som kan hemme fettabsorpsjon og øke fettutskillelsen med avføringen. En annen teori for hvorfor ost ikke øker kolesterolet, er at ost er et fermentert meieriprodukt.

Noen studier har vist at inntak av disse produktene kan redusere kolesterolet via bakterier som produserer kortkjedete fettsyrer i tarmen. Det vil imidlertid avhenge av hvilke bakteriekulturer som brukes under ostelagingen og hvilke fettsyrer disse bakteriene produserer. Det har også blitt foreslått at ost og andre meieriprodukter inneholder forskjellige bioaktive komponenter som kan ha en gunstig helseeffekt i kroppen. Før vi har mer forskning på feltet, kan vi ikke si noe sikkert om effekten av ost og andre meieriprodukter på kolesterolet, eller hvordan de eventuelt har en effekt. Det er derfor nødvendig med mer forskning på meieriprodukter og risiko for hjerte- og karsykdom.