Bærekraftig produksjon

Hva er bærekraftig matproduksjon?

At matproduksjonen er bærekraftig, betyr at den gir nok mat (matsikkerhet) og god ernæring til alle, både i dag og i et langsiktig perspektiv. Maten skal produseres på en slik måte at den ikke begrenser kommende generasjoners mulighet til også å få nok og sunn mat.

Er det bærekraftig å produsere melk og meieriprodukter i Norge?

Ja, det er flere grunner til at det er bærekraftig å produsere melk og meieriprodukter i Norge:

• Melk og meieriprodukter er næringsrike matvarer som finnes i mange varianter, er kulturelt akseptable og relativt billige for folk flest.

• Vi blir stadig flere mennesker i verden, og dermed øker også behovet for mat. For at verdens matproduksjon skal kunne øke, bør alle land basere produksjonen på landets naturgitte forutsetninger. Av Norges dyrkbare areal, eller matjord (3 prosent av det totale landarealet), er mesteparten (to tredjedeler) best egnet til å dyrke gress. Nesten halve Norge er også regnet som godt beite. Dette betyr at vi i Norge bør bruke beitedyr som kuer for å omdanne gress til næringsrik mat som melk og kjøtt for å øke vår egen matsikkerhet.

• De fleste kuene i Norge er det som kalles for kombiku (norsk rødt fe), som betyr at vi får både kjøtt og melk fra det samme dyret. Disse kuene har også god dyrehelse og god fruktbarhet, og friske dyr gir lavere klimagassutslipp.

• Over 80 prosent av fôret til kua er produsert i Norge, og det jobbes for å øke denne andelen.

• Kuer beiter om sommeren, og det bidrar til å bevare et natur- og kulturlandskap med stor nasjonal verdi, slik at dette ikke gror igjen. Flere truede eller rødlistede arter er avhengige av beiting og slått for å overleve. I tillegg fører beitingen til at karbonet bindes i jorda.

• Både i Norge og internasjonalt jobber meieriindustrien kontinuerlig for at produksjonen av meieriprodukter skal ha så liten negativ innvirkning på miljøet som mulig.

Er økologisk drift mer bærekraftig?

Økologisk drift regnes som mer miljøvennlig enn konvensjonell (vanlig) drift, siden det er bedre for det biologiske mangfoldet, vannet og jorda.

I Norge har vi så langt ikke funnet noen forskjeller mellom melkeproduksjonen i konvensjonell og økologisk drift når det gjelder klimagassutslipp.

Hvordan jobber norsk meieriindustri for å bli mer bærekraftig?

Meierisektoren jobber kontinuerlig med bærekraftig utvikling i hele verdikjeden fra driften på gården til melken havner på matbordet. Nedenfor kan du se eksempel på tiltak som bransjen har satt i gang for å bli mer bærekraftig.

• På gården: De fleste kuene i Norge er det som kalles for kombiku (rasen Norsk Rødt Fe, NRF), som betyr at vi får både kjøtt og melk fra det samme dyret. Disse kuene har god dyrehelse og god fruktbarhet, og friske dyr gir mindre utslipp. Det jobbes også for å kartlegge klimagassutslippet fra hver enkelt gård for så å kunne identifisere områder der klimagassutslippet kan reduseres.

• Transport: På dette området går tiltakene blant annet ut på å bruke fornybart drivstoff som biogass og biodiesel istedenfor fossilt drivstoff.

• Meieriene: Meieriene har som mål å redusere utslippet av biologisk avfall, ta i bruk fornybare energikilder, redusere vannforbruket, bruke fornybar emballasje og redusere matavfallet.

• Forbrukeren: Datostemplingen på alle meieriprodukter er endret for å redusere matsvinnet. I dag står det «Best før, men ikke dårlig etter» eller «Best før, ofte god etter» på alle meieriprodukter.

• Forskning: Det forskes mye på hvordan man kan gjøre sektoren mer bærekraftig, særlig når det gjelder fôret til kuene, og et av målene er å finne nye, norske fôringredienser. Andre mål er å finne ut hvordan kuene kan utnytte fôret bedre, og hvordan man kan øke både mengden og kvaliteten på gresset eller det som kalles grovfôret. Det jobbes også med å prøve ut ulike typer fôrtilsetninger som kan redusere utslipp av metan under norske forhold.