Bærekraftig kosthold
Norsk melk er en viktig del av et sunt og bærekraftig kosthold. Les mer om hvorfor.
Hva er bærekraftig kosthold?
Et bærekraftig kosthold skal ifølge FNs mat og landbruksorganisasjon
- ha lav innvirkning på miljøet
- bidra til mat- og ernæringssikkerhet (nok mat til alle og nok næringsstoffer)
- bidra til et sunt liv for nåværende og fremtidige generasjoner
- beskytte det biologiske mangfoldet og økosystemene
- være kulturelt akseptabelt
- være tilgjengelig
- være økonomisk rettferdig
- være trygt og sunt
- sørge for optimal ressursbruk
Hvordan passer norsk melk og norske meieriprodukter inn i et bærekraftig kosthold?
Norsk melk og norske meieriprodukter passer godt inn i et sunt og bærekraftig kosthold.
Meieriprodukter bidrar på en enkel måte med flere viktige vitaminer og mineraler som barn og voksne trenger hver dag. Faktisk anbefaler myndighetene at vi får i oss tre porsjoner meieriprodukter daglig.
I Norge har vi et mål om å dyrke mest mulig mat til egen befolkning, men jordbruksarealet utgjør bare drøye 3 prosent av det totale landarealet. Og bare om lag én tredjedel av jordbruksarealet er godt egnet til å dyrke korn, grønnsaker eller annen vegetabilsk menneskemat. Da er det fint – og bærekraftig – å ha husdyr som kan beite på gress som vi ikke kan spise, og som kan omdanne dette til melk og kjøtt med verdifulle næringsstoffer som vi trenger hver dag.
Verdens befolkning øker, og vi trenger mer mat. Hvordan kan melkeproduksjonen bidra til dette?
Innen 2050 må verdens matproduksjon mer enn dobles for å fø befolkningen.
På store deler av landarealene i Norge og i en del andre land kan man ikke dyrke grønnsaker, bare gress. Siden kuer kan omgjøre gress til næringsrik melk, er dette en bærekraftig måte å utnytte ressursene våre på.
Hvor mye meieriprodukter er det plass til i et bærekraftig kosthold?
De norske kostrådene anbefaler et daglig inntak av magre meieriprodukter, og med et daglig inntak menes tre porsjoner. Det kan for eksempel være et glass melk, et beger med yoghurt og en brødskive med ost.
Ifølge bærekraftrapporten fra Nasjonalt råd for ernæring (2017) er det hensiktsmessig å produsere og konsumere magre meieriprodukter både fra et helseperspektiv og et bærekraftperspektiv. Det kommer stadig ny forskning på dette feltet og i følge senere forskning (EAT-Lancet-rapporten, 2019) er det plass til opptil 500 g meieriprodukter daglig. Mengden avhenger også av lokale forhold som jordbruksmuligheter, matkultur og individuelle preferanser.
At melk og meieriprodukter hører hjemme i et bærekraftig norsk kosthold, underbygges dermed av både av de offisielle kostrådene i Norge, bærekraftrapporten fra Nasjonalt råd for ernæring og de reviderte Nordiske næringsstoffanbefalingene (NNR2023).
Hvordan er klimagassutslippet fra plantebaserte drikker sammenlignet med melk?
Per 2018 finnes det lite forskning på klimagassutslippene fra ulike plantedrikker.
Næringsinnholdet i de ulike plantedrikkene varierer en del, og det er mest naturlig å sammenligne med soyadrikk siden den har høyest innhold av proteiner. Ifølge ny forskning er det ikke store forskjeller mellom produksjonen av soyadrikk (1,0 kg CO2-ekv./kg drikk) og norsk melk (1,2 kg CO2-ekv./kg melk) når det gjelder klimagassutslipp, men det er behov for mer forskning på dette området.
