Derfor hører norsk melk hjemme i et bærekraftig kosthold
I krisetider endrer vi hvordan vi forholder oss til maten vi spiser. Myndighetene ønsker at vi skal produsere mest mulig mat til egen befolkning i Norge, og har gjennom en bærekraftsrapport slått fast at melk hører hjemme i et bærekraftig norsk kosthold. Hvordan er holdningene til dette nå?
Et bærekraftig kosthold gir oss de næringsstoffene vi trenger, samtidig som maten vi spiser er klimavennlig for fremtiden. Norsk melk og meieriprodukter regnes som bærekraftige siden de bidrar til god folkehelse, i tillegg har vi gode naturgitte ressurser til å produsere gode og trygge produkter av høy kvalitet i Norge.
Unge kvinner mer positive til melk
Etter kriser - som Covid og krig i Europa - har vi nordmenn blitt mer opptatt av lokal matproduksjon, og mer positive til melk og meieriprodukter som en del av en bærekraftig matproduksjon.
Disse endringene er størst blant unge kvinner i aldersgruppen 18-29 år, hvor andelen som svarer at de er enig i utsagnet «Melk og andre meieriprodukter er en naturlig del av et bærekraftig kosthold» har økt betraktelig siden forrige måling i november 2019*. Å mene at melk hører hjemme i et bærekraftig kosthold er de heller ikke alene om.
Les mer: Disse næringsstoffene får du fra melk
Derfor bør meieriprodukter være en del av et bærekraftig kosthold
I 2017 fant Nasjonalt råd for ernæring at det å følge kostrådene våre, inkludert rådet om å innta meieriprodukter daglig, er et bærekraftig valg.
Helsemyndighetenes 7 kostråd er basert på all tilgjengelig forskning på mat og helse. Disse kostrådene skal veilede oss til å gjøre smarte matvalg i hverdagen, slik vi kan øke sjansene våre til å ha god helse lengst mulig. Ett av rådene er at vi bør ha et daglig inntak av meieriprodukter, helst tre daglige porsjoner. Velg produkter med mindre fett. Melk og meieriprodukter bidrar med mer enn seks viktige næringsstoffer som vi trenger hver dag, og er blant annet de største kildene til både jod og kalsium i det norske kostholdet.
I rapporten «Bærekraftig kosthold - vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv» konkluderte Nasjonalt råd for ernæring med at det blant annet er hensiktsmessig å produsere og å spise meieriprodukter med mindre fett i Norge, både med tanke på helse og bærekraft. At det å spise litt sunnere også er et bærekraftig valg er en god nyhet.
At norsk melk og norske meieriprodukter er bærekraftige i Norge er det flere grunner til.
Les mer: Så mye melk anbefaler myndighetene hver dag
Drøvtyggere er viktige for norsk matproduksjon
Verdens befolkning øker og det må derfor produseres mer mat. Alle land har ulike forutsetningene for å produsere mat, men hvert land bør optimalisere sin egen matproduksjon ved å ta i bruk ressursene de har tilgjengelig. Særegne norske rammebetingelsene for matproduksjon må tas i betraktning når vi diskuterer hvorvidt kostrådene våre er bærekraftige.
I Norge har vi lav grad av selvforsyning (ca. 50 %). Dette skyldes at vi har utfordringer med klimaet, i tillegg til en svært liten andel dyrkbart areal. Mesteparten av den dyrkbare arealet er bedre egnet til gressproduksjon enn til dyrking av mat. Omtrent halvparten av landet vårt er i tillegg egnet til utmarksbeite. Gress og beite er ressurser som kua som drøvtygger kan utnytte slik at vi kan få næringsrik mat som melk og kjøtt.
Norsk melkeproduksjon med "superkua"
I Norge bruker vi for det meste kombinasjonsrasen Norsk rødt fe i melkeproduksjonen, og omlag 70 % av kjøttproduksjonen stammer fra denne rasen. Dette gjør at klimagassutslippene per kilo melk eller kjøtt blir lavere enn om vi hadde brukt egne spesialiserte raser.
Den norske kombikua har også god helse, høy fruktbarhet og lav dødelighet. Takket være Norges satsing på god dyrehelse bruker norske bønder minst antibiotika av alle land i Europa. God dyrehelse er også bra for klimaregnskapet fordi friske dyr produserer mer og bedre melk. Det gjør at svært lite av melken som produseres her i landet går til spille.
Felles innsats for et bærekraftig landbruk
Som for annen matproduksjon fører også melkeproduksjon til klimagassutslipp, men det jobbes kontinuerlig for at utslippet skal bli så lavt som mulig. Norsk landbruk har faktisk igangsatt en felles klimasatsing for reduksjon av klimagassutslipp på hvert enkelt gårdsbruk, Klimasmart Landbruk.
Det jobbes også for å øke andelen norskprodusert fôr. Et eksempel er forskningssenteret Foods of Norway der det utvikles nye proteinrike fôrprodukter fra blant annet trær, tang og tare. Naturlige bioressurser som i seg selv er uegnet til menneskemat, kan dermed i fremtiden bli bærekraftige fôringredienser.
Slik spiser du mer bærekraftig
For å spise mer bærekraftig bør vi alle i større grad følge kostrådene, og med det spise en god del grønnere. Det er også viktig at vi begrenser inntaket av usunn mat som gir oss masse energi, men få næringsstoffer. At melk og meieriprodukter hører hjemme i et bærekraftig norsk kosthold underbygges av både bærekraftrapporten fra Nasjonalt råd for ernæring (2017) og de offisielle kostrådene i Norge.
Les mer: Vegetarkosthold blir bedre med meieriprodukter
En stor andel av maten som produseres i Norge kastes og mesteparten av matsvinnet skjer hos forbruker (58 %). Når vi ønsker å ha et bærekraftig kosthold bør vi derfor redusere vårt eget matsvinnet.
Les mer: Tips til hvordan du kan bruke mat du ellers ville kastet
Fakta
I sin bærekraftvurdering av kostrådene la Nasjonalt råd for ernæring følgende forutsetninger til grunn:
- Norsk selvforsyningsgrad skal minimum opprettholdes og helst øke.
- Norge er en del av et globalt matvaremarked som vi ikke kan, eller bør isolere oss fra.
- Vi må ta utgangspunkt i dagens norske, produksjonsspesifikke rammebetingelser og produksjonsmetoder.
- Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket og spis med glede
- Frukt, bær og grønnsaker bør være en del av alle måltider
- La grovt brød eller andre fullkornsprodukter være en del av flere måltider hver dag
- Velg oftere fisk og sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt.
- Ha et daglig inntak av melk og meieriprodukter. Velg produkter med mindre fett
- Godteri, snacks og søte bakevarer bør begrenses
- Drikk vann!
KILDEHENVISNINGER
- Helsedirektoratet. Kostrådene. Oppdater august 2024, sitert september 2024.
- Øverby NC, Torheim LE, Korsæth A, Mortensen KH & Meltzer HM. Nasjonalt råd for ernæring. Bærekraftig kosthold - vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv. Oslo: Nasjonalt råd for ernæring;2017. IS-2678.
- Utviklingen i norsk kosthold. Oslo: Helsedirektoratet;2019. IS-2866.
- https://klimasmartlandbruk.no/
- Bondelaget (2017) Norske bønder bruker minst antibiotika i Europa
- https://www.foodsofnorway.net/
- Willett W, Rockström J, Loken B, Springmann M, Lang T, Vermeulen S et al. Food in the Anthropocene: the EAT–Lancet Commission on healthy diets from sustainable food systems. he Lancet commissions. 2019:393(10170);447-492.
*Indeksmåling av holdninger gjennomført november 2019 og mars/april 2020. Utført av Norstat på vegne av Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter.