Fôringredienser

Er kuas fôr tilsatt vitaminer og mineraler?

Kraftfôret til kua kan være tilsatt for eksempel vitaminer, mineraler som jod og aminosyrer. Disse stoffene er avgjørende for at kua skal ha god helse.

Hvor mye palmeolje er det i norsk kraftfôr?

Ifølge bransjestandarden skal ikke kraftfôr inneholde mer enn 3 prosent palmebasert fett. Det brukes ikke palmeolje i det økologiske kraftfôret.

Hvorfor er det palmeolje i norsk kraftfôr?

Palmeolje tilsettes kraftfôret for å gi kua ekstra energi til melkeproduksjonen. Denne oljen gir nemlig ekstra energi til syntesen av melk, og melken får også høyere fettinnhold.

Kan man erstatte palmeolje med andre fôringredienser?

Selv om palmeoljen som brukes i kraftfôr i Norge, er produsert på plantasjer som er miljøsertifisert (Roundtable on Sustainable Palm Oil), jobber fôr- og meieriindustrien med å finne gode og rimelige alternativer til palmebasert fett i kraftfôret.

Palmeolje er rik på mettet fett som er gunstig for bakteriene i vommen, og det harskner heller ikke. Andre oljetyper som er rike på umettet fett, som soyaolje, solsikkeolje eller rapsolje, påvirker den bakterielle nedbrytningen av fôret i vommen negativt. Både melkeproduksjonen og melkens fettprosent reduseres kraftig når kraftfôret inneholder umettet fett. Umettet fett har også lett for å harskne, og andre erstatninger er ofte kostbare. I tillegg omdannes umettet fett i fôret ofte til mettet fett i kuas vom.

Hvor mye soya spiser en ku årlig?

En rasjon med norsk kufôr (grovfôr og kraftfôr) inneholder bare om lag 4 prosent soya, og andelen har gått ned de siste 5 årene.

Kuene får kun soya fra kraftfôret, og en typisk kraftfôrblanding inneholder om lag 6–8 prosent soya, men dette varierer noe over tid og mellom ulike produsenter.

Soya som brukes i kraftfôret i Norge, er bærekraftsertifisert (ProTerra Standard), noe som vil si at produksjonen ikke bidrar til økt avskoging. Det stilles svært strenge krav til de utenlandske bøndene som produserer ikke-genmodifisert, bærekraftsertifisert soya, og de revideres jevnlig av norsk fôrindustri.

Kan raps erstatte soya i norsk kraftfôr?

I Norge klarer vi ikke å produsere nok proteinvekster til kraftfôret, og derfor må vi importere soya eller raps.

Soya importeres fra Brasil og Argentina og fraktes dermed lenger enn raps, som kommer fra Øst-Europa og Tyskland. Jo lenger ingrediensene fraktes, desto høyere blir klimagassutslippene. Derfor hadde det vært fint om vi kunne erstatte soya med for eksempel raps.

Knuste rapsfrø i kraftfôret har også vist gode resultater, både når det gjelder melkens fettsyresammensetning og reduksjonen i metanutslipp fra kua. Mye raps i fôret har imidlertid vist seg å redusere jodinnholdet i melken, så raps kan ikke erstatte all soyaen i fôret.

Siden valg av fôr også påvirker næringsinnholdet i melken, må effektene av ulike fôringredienser undersøkes grundig før ingrediensene tas i bruk.

Hvor stor andel av melkekuas fôr er norskprodusert?

Norske melkekuer spiser for det meste norskprodusert fôr. Dietten består hovedsakelig av grovfôr (gress) i tillegg til kraftfôr basert på norsk korn.

Hvor stor den norske andelen av råvarene er, avhenger derfor av hvor mye korn vi produserer selv. Dette handler både om hvor stort kornareal som driftes, og hvor bra kornhøsten er. Vanligvis går mellom 60 og 85 prosent av norskprodusert korn til fôr.

Hvorfor må vi importere noen fôringredienser?

Noen av ingrediensene til kraftfôret kan være vanskelig å dyrke i Norge, og derfor importerer vi dem. Vi har begrenset med jordbruksareal i Norge, og klimaet er ikke egnet for alle vekster. Dermed er det vanskelig å oppnå en høyere andel av norskproduserte proteinråvarer i fôret. Foreløpig er det hovedsakelig proteinrike oljeplanter som raps og soya som må importeres.

Gjøres det noe for å øke mengden norskprodusert fôr?

Ja, det forskes på å utvikle ikke-arealkrevende, norske proteinkilder til kuenes kraftfôr. Vi ønsker at en høy andel av fôret i norsk melkeproduksjon skal være norskprodusert for å øke selvforsyningsgraden.

Grovfôret er kuas viktigste proteinkilde. Det er også viktig at grovfôret utnyttes bedre. Grovfôr (gress) av høy kvalitet kan optimalisere fôringen og redusere behovet for kraftfôr. Ulike organisasjoner samarbeider tett med bøndene for å undersøke hvordan man kan heve grovfôrkvaliteten og øke utnyttelsen og opptaket av næringsstoffene. Målet er å øke avlingene og bruken av grovfôr.

Hva er forskjellen mellom fôret i økologisk og konvensjonell melkeproduksjon?

Kuer på økologiske gårder får både grovfôr (gress) og kraftfôr, men alt skal være økologisk dyrket.

Minst halvparten av fôret til kuene skal komme fra egen gård eller være produsert i samarbeid med andre gårder som driver økologisk.

Bruken av kraftfôr er lavere i økologisk drift, og maks 40 prosent av fôret til melkekuer kan være kraftfôr. Det økologiske kraftfôret tilsettes ikke palmeolje, og fettinnholdet som kommer fra de andre råvarene (raps/korn), er derfor noe lavere. Fôringen skal ellers baseres på størst mulig bruk av beite, men det er tillatt å bringe ekstra fôr ut på beitet.