Jordbruksareal

Hvor mye dyrkbart areal har vi Norge?

Norges jordbruksareal utgjør om lag 3,5 prosent av det totale landarealet. Bare en tredjedel av dette jordbruksarealet er egnet til å dyrke menneskemat (korn, poteter og nordiske grønnsaker).

Av jordbruksarealet brukes 27 prosent til korn, hvorav mesteparten er bygg etterfulgt av hvete og havre. Vi spiser mest hvete og havre. Andelen hvete som brukes til mat det enkelte år avhenger av glutenkvaliteten og proteininnholdet, og vil variere årlig mellom 30 og 80 %. På grunn av variasjoner i klimatiske forhold som nedbør og temperatursvingninger vil kornkvaliteten varierer fra år til år. Totalt sett brukes 20-25 % av den totale kornavlingen til mat. Resten av kornet brukes til å fôre husdyra våre.

Noe av kornarealet brukes å dyrke erter, bønner og oljevekster i vekstskifte med korn. Det dyrkes også poteter og andre grønnsaker. De to resterende tredjedelene av den dyrkbare marken er best egnet til gress.

Hvor mye beiteareal har vi i Norge?

Norge har mye beiteareal, noe er innmark, men det meste er utmark.

Over 40 prosent av landarealet i Norge regnes som godt utmarksbeite, det vil si beite i naturlig vill vegetasjon i skog og fjellterreng som ikke blir kultivert eller gjødslet.

Innmarksbeite er jordbruksareal som ikke kan høstes, men som kan benyttes som beite. Ved beite er det kuene selv som står for innhøstingen av fôret.

Hvor mye utmarksbeite har vi i Norge?

Om lag 95 prosent av Norges landareal er utmark (beite i naturlig vill vegetasjon i skog, fjell og kystområder som ikke blir kultivert eller gjødslet), og nesten halvparten (45 prosent) av dette er av god nok kvalitet til at det kan brukes som husdyrbeite. Rundt 35 prosent av landarealet brukes i dag til ulike former for beite.

Hva kan vi dyrke i Norge?

Bare 3,5 prosent av det norske landarealet består av dyrkbar mark (10 millioner dekar). Hva som kan dyrkes på dette arealet, begrenses av jordsmonn og klima.

Om lag 65 prosent av det dyrkbare arealet er best egnet til å produsere gress. Resten brukes til å produsere korn (27 prosent), raps (3 prosent), erter/bønner (3 prosent) og potet og andre grønnsaker (2 prosent).

På grunn av skiftende vær og vekstsesonger varierer det fra år til år hvor stor andel av kornet som blir til matkorn. Mellom 60 og 85 prosent av norsk kornproduksjon går til fôr.

Soya kan ikke dyrkes i Norge. Erter og åkerbønner er proteinrike og kan dyrkes i Norge, men bare på de beste kornarealene, og da kreves et 5-årig vekstskifte. Det samme gjelder for potet og grønnsaker.

Kunne vi ha dyrket mer vegetabilske matvarer i Norge?

I Norge har vi svært begrenset med jordbruksareal (3,5 %) og det meste av dette arealet er best egnet til å dyrke gress.

Av plantevekster har vi best forhold til å dyrke korn, men vi dyrker også noe oljevekster som raps, erter, åkerbønner og noe grønnsaker og frukt. Kanaliseringspolitikken har vært viktig for å besørge at korn produseres der man kan produsere dette og gressbaserte produksjoner (melk og storfe, småfekjøtt) skjer i de områdene av landet hvor dette er egnet.

I de områdene der det er egnet for det så produseres det både grønnsaker og korn, men volumet og kvaliteten på disse matvarene varierer fra år til år mye grunnet uforutsigbare værforhold. Mye av plantematen vi produserer går derfor til dyrefôr.

Vi kunne dyrket noe mer oljevekster, erter og åkerbønner, men disse vil i hovedsak bare kunne dyrkes der det er gode forhold for mathvete. I dag er det kun rundt Oslofjorden og Trondheimsfjorden at det dyrkes noe mathvete av betydning. Det betyr at hvis vi skal øke produksjonen av erter og åkerbønner må vi redusere kornproduksjonen.

Det er også viktig å være klar over at både oljevekster og erter/åkerbønner krever vekstskifte omtrent hvert 6. år for å unngå plantesykdommer. Dette betyr at man ikke kan dyrke de samme vekstene på det samme stedet hvert år, og dette vil oppleves som ineffektivt og lite lønnsomt for mange bønder. Det stilles også strenge krav fra norsk matvareindustri som tar imot frukt, grønnsaker og korn.

Hvordan påvirker norsk melkeproduksjon jordbrukslandskapet?

Både dyrking av husdyrfôr og beitende melkekyr er med på å holde jordbrukslandskapet vi kjenner i dag, ved like. Storfe er de mest skånsomme av beitedyra. De bruker tunga til å rive av vegetasjonen og spiser mye forskjellig som gress, urter, lyng og lauv.