– Ernæring er blitt religion

Ernæringsfysiolog Tine Sundfør gikk lengst i sin beskrivelse av tilstandene.

– Jeg opplever på mange måter at ernæring har overtatt rollen som religion i vårt samfunn. Vi trenger noe å tro på. Så hvis alt annet er vanskelig og tøft, så kanskje vi kan prøve glutenfritt, sa Sundfør.

Temaet på debatten under Arendalsuka var Helsedirektoratets kostråd og «Hvorfor snakker vi ikke mer om melk?». Bakgrunnen er at bare halvparten av befolkningen har hørt om at Helsedirektoratet har utarbeidet 12 konkrete kostråd. Mest kjent av rådene er «5 om dagen», fem porsjoner av frukt, grønnsaker eller bær, som 39 prosent hadde kjennskap til. Fisk kom på andreplass med 22 prosent. Melk og meieriprodukter havnte helt nede på 10. plass med bare fire prosent kjennskap til kostrådet om 3 daglige porsjoner med magre meieriprodukter – «3 om dagen».

– Vi mener rådet om «3 om dagen» er underkommunisert av myndighetene, av fagfolkene og av alle andre som snakker om kosthold, sa direktør ved Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter.

Les mer: Derfor trenger du 3 om dagen

Brus og gulrøtter

Linda Granlund, divisjonsdirektør folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet, er selvsagt bekymret over den lave kjennskapen til kostrådene.– Men jeg ligger ikke søvnløs om nettene av disse tallene. Det viktigste er at befolkningen har en oppfatning av hva som er sunt kosthold, sa Granlund.

Klinisk ernæringsfysiolog, Tine Sundfør, ser også at de aller fleste heldigvis har skjønt at brus ikke er så sunt, og at gulrøtter fortsatt er sunt.– Men det er fortsatt for vanskelig for utsatte grupper å ta de riktige matvalgene, og det er altfor mange som føler at de er forvirret, sa Sundfør. Hun er opptatt av hvor avgjørende det er at folk bryr seg mer om forskning enn følelser når det gjelder kosthold.

– Vi må ikke basere beslutningene våre på det vi tror eller føler, eller det naboen fortalte. Eller det en aller annen har hørt. Det må være basert på forskning, og det må være mange studier som trekker i samme retning for at vi kan komme fram til konklusjoner. Vi må bruke det vi kaller kunnskapsoppsummeringer. Og det er nettopp det Helsedirektoratet gjør når de utarbeider kostråd, sa Sundfør.

Avtale med matvarebransjen

Linda Granlund i Helsedirektoratet sier de angriper problemet med å nå ut med kostrådene på mange arenaer.– Vi må jobbe enda bedre med kommunikasjon, men jeg tenker også at samarbeidet vi har med matvarebransjen er veldig viktig. Intensjonsavtalene går ut på at industrien og de store butikkjedene har forpliktet seg til å jobbe i tråd med kostrådene. Det betyr at de tar hensyn til kostrådene i utviklingen av nye produkter, men også i markedsføringen og plasseringen i butikk. På den måten blir produktene mer sunne for folk, uten at de må ta bevisste valg selv.

Fremskrittspartiets Marius A. Nilsen fra Agder Frp og Arbeiderpartiets avtroppende Rogaland-representant på Stortinget, Hege Haukeland Liadal, var rørende enige under debatten, som ble ledet av ansvarlig redaktør i Sykepleien, Anne Hafstad.

– Vi er veldig villige til å gå langt for at samfunnet skal legge til rette for at folk kan ta opplyste kostholdsvalg, sa Haukeland Liadal.– Det er jo en myriade av kostholdsråd der ute. Dere kommer med råd som skal holde deg frisk og sunn, mens influenserne kommer med råd om hvordan du skal bli Supermann eller Superwoman, sa Frps Martin A. Nilsen til ernæringsekspertene i panelet.

Både MELK-direktør Ida Berg Hauge og ernæringsfysiolog Tine Sundfør mener fagfolkene bør samle seg om kostrådene og snakke om dem med samme, tydelige stemme, og over lang tid.– De bør unngå å problematisere dem i offentlighet når de stort sett er enige om 90 prosent av innholdet, sa Sundfør.

Hele debatten ble streamet på Facebook, se opptak her.