Havregrøt stadig mer populært

Grøt har vært hverdagskost for nordmenn i århundrer, og regnes som den eldste retten vi har her i landet.

– Grøten har en sterk plass på det norske matbordet fordi den kan serveres til alle måltider, både til hverdag og fest. Vi spiser grøt til både middag og lunsj, og ikke minst til frokost i hverdagen, sier Marianne Hayes Antonsen, matfaglig konsulent i Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter (MELK).

Havregrøt mer populær enn risgrøt

De siste årene har grøtens popularitet fått en oppsving, og i København ble verdens første grøtbar åpnet i 2011. «Grød» har siden utvidet, og har nå tre filialer i byen. En kokebok med ulike varianter av grøt har også blitt utgitt nylig.

På 90-tallet var det risgrøt som var den mest populære grøttypen, men de senere årene har havregrøten inntatt førsteplassen som grøtvarianten nordmenn spiser mest. I 1991 spiste 9 % av oss havregrøt hver uke, dette tallet har steget til 15 % i 2013. Også andelen som spiser havregrøt hver måned har økt klart siden 90-tallet, 37 % av alle nordmenn spiser nå havregrøt minst en gang i måneden.

Kvinner og unge spiser mest

Dobbelt så mange kvinner som menn spiser havregrøt hver uke. De fleste spiser havregrøt i forbindelse med frokostmåltidet, og det er de yngste som oftest spiser havregrøt.

– Havregrøt er veldig kjapt, enkelt og sunt, og passer derfor godt som frokost i en travel hverdag, fortsetter Marianne.

Det finnes utallige måter å variere havregrøt på, og smaken er avhengig av hva slags topping du bruker. Bruk gjerne nøtter, frø, bær og tørket eller fersk frukt på grøten. Da kan du kutte ut eller redusere sukkermengden på toppen av grøten.

– Koker du grøt på melk får du i deg blant annet proteiner, kalsium, B-vitaminer og jod. I tillegg utfyller proteinene i melk og korn hverandre på en meget god måte. De næringsstoffene melk har lite av, har korn mye av og omvendt. Havregrøt laget på melk en eller flere ganger i uken er en enkel og sunn frokost, avslutter Marianne Hayes Antonsen i MELK.