Når kan barn begynne å drikke melk?

Helsedirektoratet anbefaler at babyer får morsmelk som eneste næring frem til minst 4 måneders alder, og gjerne frem til 6 måneder. Fra 4-6 måneders alder kan barnet begynne å spise fast føde, og kan stort sett spise det samme som resten av familien. Men du har kanskje også hørt at det er lurt å vente med melk til barnet blir 12 måneder?

Vent med melk til barnet er 12 måneder

Helsedirektoratets retningslinjer for spedbarnsernæring anbefaler å vente med å gi kumelk som drikke og i grøt til barnet er rundt ett år. Mindre mengder kumelk kan imidlertid brukes i matlagingen (for eksempel i supper og sauser) fra 10 måneders alder.

Man bør vente med å gi yoghurt fra 12 måneders alder også, men barnet kan få små smaksprøver på yoghurt fra det er 10 måneder gammelt.

Ost som pålegg kan brukes fra barnet begynner å spise fast føde.

Les mer: Hvordan begynne med fast føde til babyen?

Hvorfor bør ikke spedbarn få melk?

Anbefalingen om å vente med kumelk er i hovedsak gitt med tanke på barnas jernbehov og -inntak det første leveåret siden små barn er ekstra utsatt for jernmangel.

Barnets behov for jern øker jo større det blir, og når barnet er rundt 6 måneder vil ikke morsmelken alene gi nok jern til å dekke barnets behov. Dette er grunnen til at barna bør begynne å spise fast føde i denne alderen. Ettersom kumelk inneholder svært lite jern og små barn spiser lite, vil man at den lille plassen de har i magesekken skal fylles opp av mat som inneholder mer jern. Dette kan for eksempel være jernberiket grøt, og etter hvert grove kornprodukter (for eksempel brødbiter) med pålegg som leverpostei.

Ved 12 måneders alder spiser barnet mer variert

Barn er ofte glade i melk, og dersom de drikker mye melk kan de risikere å ikke få i seg nok jern. Man sier da at melk kan fortrenge jernrike matvarer fra kostholdet, det vil si at de velger bort disse matvarene til fordel for melken. Når barnet blir 12 måneder og spiser både mer og mer variert, kan melk gjerne inkluderes i kostholdet. Da spiser barnet ofte mer av både kjøtt og brød, og får derfor i seg en del jern.

Les mer: Gode mellommåltider for barn

Hvor mye melk kan barnet få?

På grunn av hensynet til jern bør man begrense melkeinntaket til 5 desiliter om dagen. Dette inkluderer også yoghurt. Et barneglass er rundt 1,5 desiliter, og en barneyoghurt er rundt 1,25 desiliter. Poser med barneyoghurt er på rundt 1 desiliter.

Fra 10 måneders alder kan barnet få smaksprøver på yoghurt. Begrens mengden til 2-3 spiseskjeer yoghurt eller en halv desiliter yoghurt per dag frem til barnet er ett år gammelt.

Melk gir barna viktige vitaminer og mineraler

Melk gir barna kalsium, proteiner, jod, fosfor og B-vitaminene B2 og B12. Ved fødsel inneholder skjelettet rundt 30 gram kalsium, mens det hos en voksen har 1000-1200 gram. Kalsium er nødvendig for normal vekst og utvikling av ben hos barn, og melk og meieriprodukter er den største kalsiumkilden i det norske kostholdet.

Alle vitaminer og mineraler er viktige for barnet. Noen er det imidlertid vanskeligere å få i seg nok av enn andre. Jod er et mineral som bidrar til barnets normale utvikling, men det er får matvarer som er gode kilder til jod. I det norske kostholdet utgjør melk og meieriprodukter sammen med hvit fisk de største kildene til jod.

Les mer: Jod er viktig for barn

Hvilke melketyper passer for barn?

Barn bør få de magre melkevariantene, altså skummet melk eller lettmelk. Noen lettmelkstyper er tilsatt vitamin D, som en del i Norge får for lite av. Barn som går lite opp i vekt kan eventuelt få helmelk for å øke kaloriinntaket.

Blant yoghurtene er det lurt å velge de med lite tilsatt sukker, eller de helt uten tilsatt sukker. Det finnes i dag mange barneyoghurter på markedet med lite tilsatt sukker.

Les mer: Yoghurt er ikke en sukkerbombe for barn

Kan barn drikke syrnet melk med probiotika?

Barn kan også drikke syrnet melk med probiotiske bakterier som BioQ og Biola fra de er ett år, men ut ifra et føre-var prinsipp anbefales det at barn under 3 år ikke inntar mer enn ett glass om dagen. Dette er fordi det er forsket lite på langtidseffekten av å gi større mengder probiotiske bakterier til barn, som har et mer umodent tarmsystem enn voksne.

Les mer: Hva er probiotika?