Hva er forskjellen på melk og plantedrikker?
De som av ulike årsaker ikke drikker melk eller bruker det i matlaging, velger ofte alternativer laget av for eksempel ris, havre eller soya, såkalte plantedrikker. Innholdet av næringsstoffer i disse drikkene variere mellom de ulike variantene.
Hvis du har melkeproteinallergi eller av andre grunner ikke ønsker å drikke melk, finnes det i dag flere ulike plantedrikker som markedsføres som alternativer til melk. Et variert kosthold kan fint settes sammen ved bruk av vegetabilske alternativer til melk, men det er viktig å være oppmerksom på hvilke næringsstoffer de ulike variantene inneholder.
Proteiner i melk og andre drikker
Både melk og soyadrikk er gode proteinkilder, som vil si at de bidrar med de aminosyrene kroppen ikke kan lage selv (essensielle aminosyrer). Det er imidlertid ikke havre-, mandel- eller risdrikk. Brukes disse drikkene i stedet for melk er det viktig at proteininntaket ellers i kosten blir sikret. Dette er særlig viktig for barn. Eksempler på andre gode proteinkilder i kostholdet er ost, egg, rent kjøtt og fisk.
Les mer: Melk inneholder proteiner av høy kvalitet
Varierende innhold av næringsstoffer
Melk er en naturlig god kilde til 7 næringsstoffer. I ett glass melk får vi kalsium, vitamin B2 og B12, kalium, fosfor, proteiner og jod. For barn er melk også en god kilde til magnesium.
Litt forenklet kan vi si at plantedrikker er laget av plantemel eller knuste planter (en eller flere typer planter) blandet med vann, enzym- og varmebehandlet, filtrert og tappet på kartong. Noen plantedrikker er dessuten tilsatt vitaminer og mineraler. Det vil si at innholdet av næringsstoffer varierer veldig avhengig av hvilke planter som er utgangspunkt for de ulike drikkene, og hvilke vitaminer og mineraler som er tilsatt. Noen plantedrikker er tilsatt kalsium, jod, vitamin B2 og B12. Pass derfor på å velge en beriket variant dersom du utelater melk fra kosten.
Lettmelk (0,5 % fett) og noen soya-, mandel- og havredrikker er beriket med vitamin D. Dette vitaminet får en del av befolkningen for lite av. De fleste risdrikker inneholder imidlertid ikke dette vitaminet. Vitamin D er blant annet viktig for at kroppen skal kunne nyttiggjøre seg av mineraler som kalsium og fosfor, slik at både skjelettet og musklene skal fungere optimalt.
Bramat.no har sammenlignet næringsinnholdet i plantedrikker med melk og deres konklusjon er klar, tåler du melk bør du velge dette fremfor plantedrikker.
Ikke glem jod
Melk og meieriprodukter er den største kilden til jod i norsk kosthold, etterfulgt av fisk og sjømat. Verken soya-, ris- eller mandeldrikk inneholder naturlig eller tilsatt jod. Noen varianter av havredrikk er imidlertid tilsatt jod. Jod bidrar til normal energiomsetning og normal funksjon av skjoldbruskkjertelen. Det er også svært viktig for gravide, ammende og små barn å få nok jod, ettersom jod er viktig for optimal utvikling av hjernen. Les mer om jod.
Melk - en naturlig del av et bærekraftig norsk kosthold
Debatten om hva som er bærekraftig reduseres ofte til å handle om hvor stort klimagassutslipp en vare har. Likevel er det viktig å sammenligne matvarer basert på innholdet av næringsstoffer, ikke bare basert på utslipp per kilo. Vi kan ikke uten videre sammenligne klimagassutslippet fra for eksempel brus med utslipp fra melk da disse har vidt forskjellig betydning i kostholdet.
Ofte brukes også internasjonale tall for klimagassutslipp fra melkeproduksjon. Dette blir feil siden vi vet at utslippene varierer stort på verdensbasis. Klimagassutlippet fra norsk melkeproduksjon er på om lag 1,2 kg CO2-ekv./kg melk.
Klimagassutslippet for flere av plantedrikkene er endel lavere enn dette. Ettersom vi vet at næringsinnholdet i forskjellige plantedrikker er svært varierende er det mest naturlig å sammenligne med soyadrikk, som har om lag samme innhold av proteiner. Soya produseres ikke i Norge, så her må vi bruke internasjonale tall. Produksjonen av soyadrikk har et utslipp på 1,0 kg CO2-ekv./kg drikk.
I 2017 kom rapporten Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, skrevet av Nasjonalt råd for ernæring. Rapporten konkluderte med at det i Norge er hensiktsmessig å produsere og konsumere magre meieriprodukter både fra et helseperspektiv og et bærekraftperspektiv.
De norske kostrådene anbefaler at vi får i oss tre porsjoner meieriprodukter. Velg produkter med mindre fett. Det kan for eksempel være et glass melk, et beger med yoghurt og en brødskive med ost. Slik bidrar meieriprodukter enkelt til at vi får i oss flere viktige vitaminer og mineraler som både barn og voksne trenger hver dag.
Les mer: Derfor hører norsk melk hjemme i et bærekraftig kosthold
Ernæringsrådgiverens tips
Husk at det er stor forskjell på næringsinnholdet i plantedrikkene, og at du ikke kan bytte ut melk med dem og få akkurat de samme næringsstoffene. Noen av plantedrikkene er tilsatt kalsium, B-vitaminer, jod og vitamin D, men ikke alle. Kun noen få av plantedrikkene på markedet er per 2024 tilsatt jod.
Fakta
Hvorfor kan ikke plantedrikker kalles melk?
- Ordet “melk” kan bare brukes alene hvis melken kommer fra ku
- Melk fra geit og andre dyrearter skal i tillegg benevnes med dyreslaget melken kommer fra, for eksempel geitemelk
- Vegetabilske erstatninger for melk kan kalles “drikk”, for eksempel soyadrikk, risdrikk og havredrikk
- Næringsinnholdet i plantedrikkene varierer mye og kan ikke sammenlignes med melk. Kun noen få varianter av plantedrikker er per 2024 tilsatt jod
Over 60 prosent av inntaket av kalsium og mye av jod i kosten kommer fra melk og meieriprodukter. Helsemyndighetene anbefaler derfor et daglig inntak av tre porsjoner melk og meieriprodukter.
KILDEHENVISNINGER
- Norges Astma- og Allergiforbund. Om matallergi. 2020.
- von Krogh L. Kumelk eller plantemelk?
- Helsedirektoratet (Helsenorge.no) Kostråd om melk og meieriprodukter. 2020.
- McClements DJ, Newman E & McClements IF (2019) Plant‐based Milks: A Review of the Science Underpinning Their Design, Fabrication, and Performance. Compr. Rev. Food Sci. Food Saf. 2019;18(6):2047-2067.
- Alpro.com/no.
- Oatly.com.
- Gogreen.no.
- Coop.no.
- van Oort B & Andrew R. Climate footprint of Norwegian dairy and meat - a sythesis. Oslo: Cicero; 2016. Report 2016:06.
- Poore J & Nemecek T. Reducing food’s environmental impacts through producers and consumer. Science. 2018;360(6392):987-992.
- Forskrift om kvalitet på melk og melkeprodukter (FOR-2015-06-03-607).