Kjernemelk
Kjernemelk kalles også kinnemjølk eller saup og er en frisk melk med lite fett.
Kjernemelken har kun 0,4-1,0 % fett siden bare de aller minste fettkulene som finnes i fløte følger med over i kjernemelken. I tillegg inneholder kjernemelk proteiner (2,5-3,0 %), laktose (3,5-4,2 %) og fosfolipider fra de ødelagte fettkulemembranene.
Fremstilling av kjernemelk
Når man produserer smør, kjerner man fløte slik at den skiller seg i smørkorn (fettkuler) og en tynn melk, kjernemelk. Bare de aller minste fettkulene følger med over i kjernemelken, som dermed inneholder svært lite fett (0,4–1,0 prosent).
Den tradisjonelle måten å lage smør på er å syrne fløten før den blir kjernet i en smørkinne. Denne fremstillingsmetoden benyttes fortsatt hos noen produsenter i dag, og slik kjernemelk fra syrnet fløte har en frisk og aromatisk smak.
I dag produseres mesteparten av smøret vi finner i butikken i maskinelle smørkanoner, og den kjernemelken som tappes fra, er for det meste usyrnet fordi smøret syrnes direkte, ikke fløten. Denne kjernemelken kan brukes til fremstilling av noen oster. Kjernemelk kan også brukes i blant annet gjærbakst, vafler, grøt og lapper.
Ikke alt er kjernemelk
I norske butikker selges ikke ren kjernemelk som eget produkt, men det finnes blandingsprodukter som egner seg godt til baking. Kjernemelk kan også bli tørket og brukt i industrien eller brukt som dyrefôr.
I flere land kan betegnelsen kjernemelk også knyttes til et produkt som er fremstilt av skummet melk og syrnet i etterkant. Som erstatning for kjernemelk på det norske markedet kan man benytte skummet kulturmelk.
