Slik redder du osterestene

Du tenker kanskje at det ikke er så farlig om en liten osteskalk av og til går i søpla, men det blir gjerne mange slike skalket i løpet av et år. Det er ikke bra, hverken for miljøet eller for lommeboken. Her får du noen gode råd til hvordan du kan få osten til å vare og inspirasjon til å lage noe godt av osterestene dine.

Ikke kast osten ved «best før» dato

Som for melk, er også ost og andre meieriprodukter merket med en «best før» dato. Det betyr at produsenten garanterer at osten skal holde god kvalitet frem til denne datoen, hvis produktet er uåpnet og oppbevares i kjøleskap.

«Best før»-datoen er likevel ingen magisk linje der osten automatisk blir dårlig etter passering. Du bør derfor bruke sansene dine og lukte, smake og se på osten for å vurdere om den fortsatt er spiselig. Slik kan du unngå å kaste fullt brukbar ost.

Husk at ost er ferskvare og gradvis vil endre karakter under lagring. For hvitmuggoster vil dette si at den blir mykere og får mer intens smak. Når gulost lagres i uåpnet pakke utover påstemplet dato vil den bli fastere og smake mer. Den vil også kanskje få noen vanndråper på overflaten og noen hardere partikler som knaser når du tygger på osteskivene. Dette er uvant, men ikke farlig og er et tegn på at osten er godt modnet.

Les mer: Dette visste du kanskje ikke om ost

Hvordan unngå muggdannelse

Når du først har åpnet emballasjen er det derimot viktig å være klar over at osten vil få kortere holdbarhet. Det er fordi du tilfører luft og har osten ute i romtemperatur. I tillegg er det nok mange som tar med fingrene på osten. Alt dette gjør at osten kan få mugg på overflaten. Har osten fått synlig mugg skal du skjære vekk 1 cm inn og rundt området med mugg.

For å forlenge holdbarheten på osten handler det mye om å oppbevare den riktig og å planlegge for hvor mye du kommer til å bruke fremover. Dersom du ikke har tenkt å bruke hele kiloen med gulost innen ca. 2 uker bør du dele den opp. Da trenger du ikke ta ut mer enn en ett stykke om gangen fra kjøleskapet. Pass på at osten oppbevares i så tett emballasje som mulig og unngå å ta på osten unødvendig.

Dette kan du lage av osterestene

Hvis du bare har en osteskalk igjen av gulosten din kan du rive eller finhakke den. Strø revet ost over varm pasta eller bruk gulostrestene i alt fra ostesmørbrød, gratenger, pizza eller lasagne. Du kan også lage sprø ostechips ved å steke revet ost på bakepapir til de er gylne. Ostechips smaker godt i salater og er deilig snacks til kveldskosen.

Brunostrestene dine kan strimles eller finhakkes og has på grøt, i eller på vafler og boller. Et annet tips er å lage brunostkaramell av fløte, sukker og brunost. Denne kan du ha på is og andre desserter. Rester av brunost kan også forvandles til søt og god hjemmelaget prim.

Rester av kremost og blåmuggost er perfekt i pastasauser og fryst cottage cheese og kvarg kan med fordel brukes i bakst.

All ost kan fryses

Dersom du ser at du ikke rekker å spise opp osten før den blir dårlig bør du vurdere å fryse den. Riv eller finhakk gulost og brunost og frys ned i porsjoner. Kremost kan du fryse rett i emballasjen, eller dele i mindre bokser. Blåmuggost og hvitmuggost kan også med fordel fryses i små porsjoner. Da kan du ta opp ønsket mengde når du trenger litt til matlagingen.

All ost kan nemlig fryses, men vær obs på at du ikke alltid kan bruke den på samme måte som etter tining. De fleste ostene egner seg best i varme retter og i bakst når de har vært tint. Særlig kremost blir kornete og skiller seg etter når den har vært tint. Den kan likevel fint brukes i supper og sauser.

Les mer: Kan alle meieriprodukter fryses?

Reduserer du matsvinn sparer du både penger og miljøet. Men glem heller ikke at selv om det bare tok deg noen minutter å kjøpe maten, så ligger det mye hardt arbeid bak å produsere den. Mat er en verdi vi ikke bør sløse bort.