Hvordan fremstilles melk?
Melk er en næringsrik drikk som har vært brukt av mennesker i flere tusen år.
I en tid da det var begrenset med mat ga melk en fordel til de som tålte den i form av energi og næringsstoffer. I mange land i verden drikkes melk både av barn og voksne. I Norge drikker vi hovedsakelig melk fra ku, men noe blir også brukt.
Melketyper
Melk deles gjerne inn i søtmelk som ofte er standardisert til ulikt fettinnhold, og syrnet melk som er tilsatt melkesyrebakterier for å få en syrlig aromatisk smak og tykk konsistens. På det norske markedet finnes søtmelk med og uten smak som helmelk , lettmelk og skummet melk , mens kefir og kulturmelk er velkjente eksempler på syrnet melk.
Produksjon av melk
Etter at bonden har melket kyrne kjøles melken ned til 4 °C og oppbevares på en egen melketank på gården. Melken hentes to til tre ganger i uken av en tankbil fra meieriet. Før melken pumpes over fra gårdstanken til tankbilen, kontrollerer sjåføren lukt, smak og kvalitet og tar prøve av melken.
Tankbilen frakter melken til meieriet. Der tas det igjen prøver av melken før den pumpes over fra tankbilen til meieriet. Dette gjøres blant annet for å være sikker på den ikke inneholder rester av antibiotika.
På meieriet blir melken først separert, det vil si at fløte og skummet melk blir skilt fra hverandre. Dette skjer ved at melken sentrifugeres i en separator. Deretter blir melken standardisert til ønsket fettprosent, ved at passende mengde fløte og skummet melk blandes. Neste steg er at melken homogeniseres.
Homogenisering er en prosess som fordeler fettpartiklene jevnt i melken. Fettet er det som har lavest vekt i melken, og derfor vil det flyte opp og danne et fløtelag dersom melken ikke homogeniseres. Skummet melk blir ikke homogenisert fordi den er fettfri. Kremfløte homogeniseres heller ikke. Det er fordi man er avhengig av fettets opprinnelige struktur for å kunne piske fløten til krem.
Før melken forlater meieriet blir den pasteurisert. All melk som selges i butikker i Norge pasteuriseres, det vil si at den varmebehandles for å ødelegge eventuelle sykdomsfremkallende mikroorganismer. Vanligvis pasteuriseres melken ved at den varmes opp til 72 °C i 15 sekunder, for deretter å bli hurtig nedkjølt til 4 °C. Langtidsholdbar melk, for eksempel laktoseredusert melk, er UHT-behandlet. UHT står for ultrahøy temperatur og er en form for sterilisering. Dette innebærer at melken varmes opp til 135 °C i noen sekunder. Pasteurisering ved denne temperaturen gir produktet lengre holdbarhet og gjør at uåpnede kartonger kan oppbevares i romtemperatur.
Til slutt tappes melken i riktig emballasje, eller den brukes til fremstilling av andre meieriprodukter.
