Sveitserost

Sveitserost en halvfast gulost med store, runde hull. Osten har en fyldig og særegen smak med en lett søtlig aroma.

Ulike varianter av sveitserost har vært produsert i Norge helt siden midten av 1800-tallet, inspirert av den tradisjonsrike sveitsiske osten emmentaler.

Fremstilling av sveitserost

Den norske sveitserosten har hatt mange navn gjennom tidene som norsk emmentaler, liten sveitser og imitert schweitzerost. Osten har store hull og en søtlig smak som blir skarpere ved lagring. Konsistensen er relativt fast.Sveitserost blir produsert av pasteurisert melk som blir tilsatt ulike syrekulturer av melkesyre- og propionsyrebakterier samt osteløpe. Ystemelken koagulerer, og når koagelet har riktig fasthet blir det delt opp i små terninger/ostekorn ved bruk av et spesielt skjæreverktøy. Ostekornene (ostemassen) blir så liggende og flyte i mysen. En del av denne mysen tappes av og erstattes med pasteurisert varmt vann. Det varme vannet gjør at ostekornene krymper sammen og avgir mer myse. Senere skilles ostekornene fra mysen og føres over til en såkalt forpresse.

Deretter deles osten opp i emner som plasseres i osteformene. Formene som er perforert og utstyrt med lokk settes under press for at osten skal bli jevn og få en fin form. Deretter overføres osten til en saltlake der den ligger til neste dag. Etter salting blir osten lagt på et tørkelager der den etter hvert påføres et belegg. Etter ca. 12 måneder på modningslager er osten klar for salg. Osten kan lagres videre og vil da gradvis få en fyldigere smak.

Propionsyrebakterier

Propionsyrebakterier er bakterier fra slekten Propionibacterium. Disse bakteriene kan omdanne laktat (salt av melkesyre) til propionsyre, eddiksyre og karbondioksid (CO2). Melkesyren er dannet av andre melkesyrebakterier og propionsyrebakteriene fortsetter dermed der de andre bakteriene sluttet.

Propionsyrebakterier brukes blant annet til fremstilling av emmentaler og Jarlsberg der karbondioksid sørger for å danne de store ostehullene, og propionsyre bidrar til den karakteristiske smaken.

Næringsinnhold i sveitserost

Næringsinnhold i sveitserost:

364 kcal
28 gram protein
28 gram fett
hvorav 17,7 gram mettet fett
790 milligram kalsium
36 mikrogram jod

Oppbevaring og holdbarhet

Sveitserost bør oppbevares mellom 0 og 4 °C og er datomerket med "best før". Dette betyr at produsenten kan garantere for kvaliteten på produktet frem til denne datoen.

Er produktet oppbevart på riktig måte vil osten vanligvis kunne spises langt utover holdbarhetsdato. Dessuten kan det være verdt å huske på at jo nærmere osten er "best før" datoen, jo mer smak har den. Sveitserost er en halvfast ost med lavt vanninnhold og er derfor blant de mest lagringsdyktige ostene. Husk likevel at den bare vil kunne lagres over tid dersom osten er hel og innpakket i original emballasje.

Osten kan fryses, men opptint ost vil svært ofte bli "kort" på konsistens og være vanskelig å skjære i skiver. Det kan derfor være lurt å rive osten før den fryses, og bruke den i varme retter som pizza, supper og gratenger.

Har du for mye ost og skal være fraværende en stund, er selvsagt frysing en bedre oppbevaringsmåte enn at osten mugner. Skulle det komme mugg på fast ost er Mattilsynets råd å skjære godt vekk rundt den synlige muggkolonien, minimum en cm rundt og inn i osten. F